Du påpeker et veldig viktig paradoks; Vi søker selv mot disse avbrytelsene, også når de ikke blir pushet.

Jeg tror begrepet «digital avhengighet» gir mening. Vi forholder oss til uleste meldinger/nyheter omtrent som barn (og voksne!) forholder seg til uåpnede gaver på julaften. De uåpnede pakkene er alltid mer spennende enn de som allerede er åpnet. Å få åpne en ny pakke gir oss et kick, en kortvarig glede. Gjerne etterfulgt av en tomhet vi bare kan lindre ved å søke etter enda en ny «uåpnet pakke».

Derfor praktiserer jeg selv digital faste der jeg helt bevist unngår avbrudd, og heller går inn i ulike mediekanaler fullt og helt i dedikerte økter.

Jeg tror det er et stort problem at mange oppfatter digitale pop-ups og notifications som barnemat nettopp fordi budskapet i informasjonspakken er så lite vesentlig. Selvsagt er det langt mindre viktig at det komme en e-post med et nyhetsbrev, enn informasjonen om pasienter som tilflyter en avdelingssykepleier i situasjonen du beskriver. Jeg tror den holdningen nettopp gjør at folk tillater at disse informajonsslusene står åpne hele tiden. Man undervurderer konsekvensen et uviktig avbrudd har for konsentrasjon og produktivitet.

Jeg er ikke motstander av nye digitale løsninger – tvert imot! Imidlertid er jeg opptatt av at de individuelle mestringsstrategiene ofte ikke utvikler seg like raskt som teknologien. Det kan godt være at digitale løsninger kan bedre oppgaveoversikten til en avdelingssykepleier i den situasjonen du beskriver. Vi vet jo med sikkerhet at de eksisterende digitale løsningen ofte er tungrodde, snakker dårlig sammen etc. Men innføring av ny teknologi kommer ofte på toppen av gammel informajonsstruktur, og gir da bare enda en kanal folk må forholde seg til. Uten gode individuell mestringsstrategier på dette, risikerer man at produktiviteten forsvinner i avbrudd, og at de forpliktende oppgavene drukner i informasjonsstøyen.

På et sykehus har nok f.eks. mange drømt om en sms-tjeneste for å nå legene, for å slippe å bruke den evinnelige callingen som jo piper i et sett. Kan hende det kunne fungert, men det ville fordre en tydelig håndteringsstrategi fra brukerne. Hva ville skje om en slik ny sms-innboks ikke ble ferdighåndtert? Hvem skulle stå ansvarlig for å tømme innboksen? Og hva med ting som virkelig hastet? Det er ikke vanskelig å se for seg at man ville la gammeldags calling bestå når man ville være sikker på å nå legene, og så ville en sms-innboks komme på toppen som enda et stede å motta oppgaver.

Jeg er helt enig i konklusjonene i artikkelen, men hvordan skal vi få anvendt de i det scenarioet jeg har skissert over? Paradoksalt nok kan det være «digitalisering» av oppgavene som kan være svaret på hvordan mange oppgaver som presenteres samtidig, kan omdannes til oppgaver som løses en etter en.

http://themultitaskingmind.blogspot.no/

Her er en f.eks en artikkel fra 2001 som beskriver det samme fra et mer teknologisk perspektiv:
http://www.joelonsoftware.com/articles/fog0000000022.html
Det som skjer her er jo det samme som hos mennesker – context switching.»

Begrepet multitasking oppsto ganske riktig i computer-verdenen. Det har nok svært lenge vært bevisstheten av å få jobbe skjermet og uavbrutt. Som jeg skriver i bloggposten er det jo vanlig å ha tider av dagen eller uken skjermet for telefoner. F.eks. NAV-kontor som har telefonfri på onsdager. Problemet er manglende forståelse for at en person som sitter helt alene på et kontor med PC, ikke er skjermet likevel når alle digitale sluser står åpne og informasjonen fosser inn.

GTD-metodikken tar så absolutt konsekvensen av menneskets manglende evne til multitasking. Som du sier: Man lærer seg å møte hver oppgave uten andre oppgaver i bevisstheten, for med det å klare å fokusere bedre på den oppgaven man jobber med i øyeblikket.

I Norge er det Morten Røvik som er guru innen GTD-formidling. Han tar gjerne imot henvendelser om dette. Dere finner ham på http://mortenrovik.no/

Min egen hverdag er for omskiftelig til at jeg selv velger å bruke GTD-metodikken fullt ut. Jeg har derfor i stedet lagt meg til en sterkt forenklet versjon jeg kaller innbokskontroll. Jeg opplever den som svært robust også når omstendighetene og kravene rundt deg skifter.

Hvis du er «tom i hodet» når du møter en oppgave, og skjermer deg, så blir du kreativ og effektiv!

Jeg er frelst! He, he.

Nå skal jeg jammen også slutte helt å mulittaske!

Hilsen Lise