Smartmobiler og helsepersonell – nyttig eller skadelig?
Hvilke erfaringer har du med smarttelefonen på jobb?
Smartmobiler har revolusjonert hverdagen vår på godt og vondt. Kraftige multimediafunksjoner, kontinuerlig nettilgang og apper for alle mulige behov gjør smarttelefonen til en viktig følgesvenn i hverdagen, ikke bare i fritiden, men også på jobb.
Jeg har tidligere skrevet om hvor nyttig smartmobiler og nettbrett kan være som arbeidsverktøy for leger. Entusiasmen er imidlertid ikke uten et visst forbehold.
I siste nummer av Tidsskriftet gjør Trond Markestad, på vegne av Rådet for legeetikk, oss oppmerksomme på noen av de etiske utfordringene som følger med smarttelefonene. Jeg støtter Markestad i mye av det han skriver, og vil oppfordre alle smarttelefonbrukere til å lese innlegget.
Smarttelefoner blir ofte kritisert som tidstyver, de fyller det lille vi hadde av fri tid (sic) med sosiale medier, spill og ”skal bare sjekke e-posten”. Samtidig gjør den oss mer effektiv. Det skal derfor være lov også for leger å bruke smarttelefonen som det verktøyet det er for å øke effektivitet og interaksjon med pasienten. Den skal imidlertid ikke ta oppmerksomheten bort fra pasienten, like lite som PCen eller oppslagsverket på legekontoret skal gjøre det.
Foto- og videomulighetene i smarttelefoner gir spennende muligheter også innen pasientbehandling. Det er nærliggende å se for seg smarttelefonen som et telemedisinsk verktøy eller sågar som et diagnostisk verktøy. Hvem vet hvor teknologien med ansiktsgjenkjenning er om 10 år? Kanskje er det mulig å stille dermatologiske diagnoser med fotogjenkjenning. Ukritisk fotografering eller filming av pasienter, lidelser og skader er imidlertid ikke bare etisk galt, men også forbudt. Her gjelder i bunn og grunn samme regelverk som regulerer omgang med pasientsensitiv informasjon. Inntil det foreligger gode løsninger innen telemedisin for smarttelefoner som ivaretar disse regelverkene, fraråder jeg entusiastene å etablere ad hoc telemedisin på egen smarttelefon.
Markestad oppfordrer arbeidsgiverne til å utarbeide retningslinjer for bruk av smarttelefoner på arbeidsstedet. Her vil jeg imidlertid stoppe litt opp og ta et skritt tilbake. I omgang med ny og ukjent teknologi velger noen arbeidsgivere minste motstands vei: forbud. Det er nærliggende å se for seg et totalforbud mot bruk av smarttelefoner på sykehus for å unngå alle farer. Dette tror jeg er uklokt og mer et utslag av manglende kunnskap og interesse for mulighetene i ny teknologi. Arbeidsgiverne bør derimot utarbeide retningslinjer for bruk av smarttelefoner, og nettbrett for den saks skyld. Slike retningslinjer bør ha fokus på pasientsikkerhet, -trygghet og behandlingseffektivitet. Jeg tillater meg å komme med noen forslag:
Når du er på jobb:
- Sett smarttelefonen på ”stille modus”.
- La smarttelefonen ligge i lommen eller på skrivebordet når du ikke bruker den.
- Ta ikke bilder eller video av hele eller deler av pasienter hvis det ikke inngår i etablerte og godkjente diagnose- eller telemedisinske systemer.
- Spill og sosiale medier er fritidssysler og skal ikke gå på bekostning av pasientarbeid og effektivitet.
- Utøv god håndhygiene, vask hendene mellom omgang med pasient og smarttelefon.
- Hvis du må bruke smarttelefon som hjelpemiddel i pasientbehandlingen , forklar pasienten hva du gjør, og hvorfor du bruker smarttelefonen.
- Hvis du ikke må bruke smarttelefonen i arbeidet ditt, er det lov å slå den av og legge den bort.
Som et supplement til punkt 5 er det verdt å nevne en undersøkelse publisert i Anaesthesia nylig . Undersøkelsen viser at én av 10 smarttelefoner brukt av anestesileger er kontaminert av patogene bakterier. De fleste legene i undersøkelsen hadde verken rengjort sin iPhone eller vasket seg på hendene mellom bruk av smarttelefon og pasientkontakt.
Hvilke erfaringer har du med smarttelefonen på jobb?
Er den til hjelp eller tar den oppmerksomheten bort fra jobben?
Har du forslag til hva retningslinjer for bruk av smarttelefon bør inneholde?
Tenk! Penn Papir Fax PC EPJ , tenk på evolution
Klart att vi skall følge med på den teknologisk utvikling
Fin artikkel, men vil gjerne minne på alle som bruker smarttelefoner i jobbsammenheng om at sikring av data er like viktig på mobil som på PC.
Har du sensitiv informasjon, e-post eller bilder av feks pasienter lagret på telefonen, er det viktig at telefonen er sikret med minimum en pinkode eller et passord som skjermlås. Denne bør slå seg på automatisk etter et maksimalt et minutts tid.
Sjekk gjerne også med arbeidsplassen din om dere har en Mobil Device Management løsning som du kan få registrert mobilen din i. Da vil det som regel bli satt opp ekstra sikkehetsregler på telefonen, som feks kryptering av innholdet. Det vil også bli lettere for IT-ansvarlig å sperre telefon og slette innhold, hvis den skulle bli mistet eller stjålet.
Fin tekst, er veldig interessert i denne problemstillingen og ikke minst hva som vil og bør skje de neste 5-30 årene. Følger selv reglene Markestad og du setter opp med god margin, men har lyst til å dvele litt ved ditt punkt tre, ved å konstruere et vanlig eksempel:
Du er ung allmennpraktiker på en øy tre timer fra nærmeste sykehus og nærmeste hudlege. På sykehjemmet finnes det en ikke-dement pasient som har et hissig utslett du ikke gjenkjenner. Du har en god venn som er hudlege på nærmeste sykehus, og det er henne du får på tråden når du ringer for å konferere. Du beskriver utslettet, men dere ser begge at hun bør se utslettet for å kunne gi et godt forslag til plan. Du har kollegaens privatnummer. Det finnes ingen telemedisinløsning etablert. Kollegaen har faxmaskin på sitt forkontor. Du selv skal ikke tilbake til sykehjemmet den neste måneden.
Hva er det lov å gjøre? Hva er det riktig å gjøre?
(Hudlege i eksempelet kan jo byttes ut med ekg-spesialist, lungefunksjonsekspert, mikroskopør, nevrolog, ultralydlege, øyelege, ønh-lege, småkirurg etc)
Hei Martin,
takk for positiv tilbakemelding og spennende innspill. Det er vel nettopp slike problemstillinger som skaper en del hodebry og utfordringer i omgangen med ny teknologi og eksisterende lovgivning/ etiske retningslinjer.
Her burde egentlig noen fra etisk råd kommentert, selv om jeg har en god anelse om hva svaret er.
Når det er sagt er det noe som heter nødrett – nå er ikke jeg noen juss ekspert, men jeg kan forestille meg at handlinger som er åpenbart og beviselig til pasientens beste, men bryter med lover og normer, kan aksepteres. Nødrett er imidlertid der for de ekstreme tilfellene, jeg er tvilende til at eksempelet slik du skisserer det faller inn under den kategorien. Her beskriver du jo en nesten dagligdags utfordring for mange.
Forøvrig er det verdt å merke seg denne saken i Dagens Medisin nylig hvor stortingspolitikere tar til ordet for å åpne for bruk av ny teknologi.
Takk for fornuftig svar.
Videre i samme eksempel: Hva skjer dersom pasienten i denne situasjonen sier «dette blir for dumt. Jeg må reise seks timer i taxi fordi du har noen idiotiske prinsipper? Gi meg nummeret til hudlegen, så tar jeg bilde med min egen smarttelefon og sender det til ham»
Ja, men pasientene er jo ikke underlagt samme strenge etiske normer som oss og kan selv ta valg i forhold til seg og eget personvern. Slike paradokser møter vi som leger ofte.
Da Trine Skei Grande sendte video til egen fastlege var jo det hennes valg – om fastlegen bør ha et system for å ta imot slike «konsultasjoner» er jo en interessant diskusjon hvor de etiske barrierene ikke er like store som når en lege velger å sende tilsvarende video til en kollega. Jeg mener jo at alle fastleger bør ha det – generasjonen som kommer etter oss vil kreve det og se på noe annet som bakstreversk.
Ja.
Jeg er nok medlem i generasjonen som mener det er bakstreversk at det ikke er etablert en mulighet for å journalføre bilder til en subserver (jfr Danmark) koblet til personnummeret, som gjør at alle leger overalt i Norge kan åpne disse bildene fra sitt journalsystem ved behov.
Så får pasienten varsel på sms, mail eller som brev når subserveren åpnes av andre enn de vanlige.
Bare sånn apropos diagnoseverktøy og smarttelefon, kom nettopp over denne via iMedicalApps:
- DoctorMole viser vei for hva som kan bli mulig i fremtiden. Appen, som kun er tilgjengelig for Android, bruker kamera og augmented reality til å vurdere føflekker for malignitet.
http://www.imedicalapps.com/2012/05/medical-app-augmented-reality-camera-skin-cancer/
I denne forbindelse holdt Linn Brandt, lege Sykehuset Innlandet et svært interessant foredrag under Worldhealth konferansen 2011 : Etter fråtserier, sløserier og hodeløst IT-begjær – Er prioritering HelseITs hellige gral?
http://www.youtube.com/watch?v=9B9bATyhs7Y&feature=youtu.be