Svikt i organiseringen av medisinsk fagprøve
Jeg har ventet nesten et år på fagprøven. Og jeg er ikke den eneste legen som venter på fagprøven så lenge. Hva gjør vi i mellomtiden?
Leger utdannet utenfor EU/EØS-området må bestå medisinsk fagprøve/OSCE-eksamen for å kunne påbegynne turnustjenesten eller få lisens. Dette gjelder både utenlandske og norske statsborgere.
Ill.: Thinkstock
Den første fagprøven i sin nåværende form ble avholdt i 2008 ved Universitetet i Oslo. Dette skjedde i oktober, med påfølgende eksamener i oktober 2009 og 2010. Dermed forventet kandidater at fagprøven i 2011 også ville bli avholdt i oktober. Men i 2011 ble fagprøven avholdt på våren, i mars – noe som kom som en overraskelse.
Selv om Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) overbeviste kandidater som ringte og sendte e-post om at det skulle komme en ny prøve i oktober 2011, ble den ikke organisert. Og enda verre – selv om SAFH annonserte at fagprøven var planlagt til våren, fantes det ikke opplysninger om det.
Hvor vanskelig og krevende er det egentlig å organisere den medisinske fagprøven/OSCE-eksamenen? Det ser ut til at dette spørsmålet ligger mellom Helsedirektoratet og Det medisinske fakultet i Oslo. Men etter allerede å ha gjennomført denne fagprøven i noen år burde det å organisere fagprøven for leger utdannet utenfor EU/EØS-området, være så enkelt som å bestemme eksamensdato.
Hva er årsaken til problemene med organiseringen av fagprøven? Er det kommunikasjonssvikt mellom SAFH, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo som forårsaker vanskeligheter? Er det mangel på politisk vilje eller rett og slett et forsøk på å utelukke leger utdannet utenfor EU/EØS-området fra Norge?
Foreløpig er det ingenting å gjøre – bortsett fra å vente. Dessverre har vi ikke anledning til å skaffe oss lisens før vi består fagprøven. Vi fratas muligheten til å være aktive deltakere i arbeidslivet og samfunnet. Vi får ikke brukt vår utdanning, profesjonelle kvalifikasjoner og erfaring. Og vi søker ikke på garantert jobb, men vi søker om mulighet til å konkurrere på arbeidsmarkedet. Med dagens ordning er det ikke bare oss, men også det norske samfunnet som taper!
Mer om legeautorisasjon for utenlandske leger: Kurs i nasjonale fag for utenlandske leger – nødvendig eller bortkastede ressurser?
Bare noen timer etter at innlegget ble publisert, fikk jeg et svar på Twitter av Helsedirektoratet: «Den medisinske fagprøven gjennomføres 9.mai ved UiO etter at ny avtale mellom Helsedirektoratet og UiO http://www.safh.no/«. Påmeldingsfristen er 4. april.
Jeg selv ble ganske overrasket over at jeg fikk svar av Helsedirektoratet. Det kan være helt tilfeldelig at opplysningene om fagprøven kom i dag. Men etter å ha fått flere manglende svar tidligere, ser dette ikke veldig tilfeldelig.
I hvert fall er det viktigste å formidle informasjon. Og i dag har vi så mange muligheter for å gjøre dette. Ikke minst blir sosiale medier en viktig kommunikasjonskanal mellom det offentlige og Norges befolkning.
Du har skrevet et nyttig og modig innlegg. Gratulerer med det!
Jeg har sett på noen av disse fagprøvene som myndigheter har lagt frem og jeg vil gjerne at både norske utdannet leger og EØS leger tar disse prøvene
Da sammenligner man epler med epler og så kan man snakke om pasientsikkerhet som grunn for den kontrollen av leger utdannet utenfor EØS. Vi vet at helsemyndighetene har ingen objektive data å frykte pasientsikkerhet grunnet leger utdannet utenfor EU siden de har ingen ting å påvise dette unntatt en del mediehistorier.
Jeg har en følelse at norske utdannet leger samt EØS leger har en lettvint vei ut av dette. Men, det må sies at norske legene som leger i andre land er en proteksjonist gruppe som prøver å begrense konkurranse fra utenlandske leger for å beholde sin makt og posisjon, ikke minst lønns nivå.
Ideelt sett bør leger utenfor EØS og de utdannet fra EU bør ha et likt krav hvis utdannings innhold er likt. Jeg ville ha ikke sagt dette, men hvis man skal tro på empirisk kunnskap så vet vi at strykprosent for fagprøven er høyt og det blir vel det samme i år? Se på spørsmålene som de stiller på SAFH / UiO sin webside.
Jeg tviler på om min 40 år gammel dansk fastlege kan svare på disse spørsmålene på stående fot. Det er nettopp det som er saken at kontroll av leger utdannet utenfor EU dessverre er basert på paranoia, fremmedfrykt og ikke kunnskap og fag.
Vi valgt et land, men dette betyr ikke at landet også skal velge oss.
Velferdssamfunn lever og da får jeg (flere som meg) overleve ved kanten av samfunnet med min frustrasjon, men heldigvis i fred.
Tom
ps: Jeg er ikke modig som deg til å uttale meg i en offentlig forum. Jeg har betydelig mistro i det lite samfunnet som vi er en del av og slik samfunnskritikk kan ha implikasjoner for min nåværende og fremtidige karierre muligheter.
Takk for kommentaren!
Dette er et interessant innblikk i utfordringene som står foran leger utdannet utenfor EU/EØS. Det er flere som føler seg utelukket og uten mulighet for full samfunnsdeltakelse.
Jeg kan forestille meg noen årsaker som fører til den høye strykprosenten på fagprøven:
- lang ventetid uten praksis
- ingen mulighet til å forberede seg på praktiske prosedyrer (utenlandske medisinere nektes adgang til Ferdighetssenteret på Rikshospitalet før fagprøven).
Sannsynligvis er det andre årsaker for hver enkelt kandidat. Den viktigste årsaken kan være at det er veldig vanskelig å planlegge noe som helst når man får utilsrekkelig informasjon angående fagprøven.
Det bør være fag og kunnskap som gjelder i stedet for forskjellige administrative barrierer.
De utenlandske legene som har kommet så langt at de skal ta fagprøven har allerede forholdt seg til myndighetene lenge -kanskje UDI, politi, folkeregister, SAFH og flere. Og de vil fortsette å bo i landet derfor bør det legges til rette for at de kommer ut i jobb på en smidig og bra måte.
Ikke en fagprøve som plutselig blir satt opp!
Kvalifiseringsløpet for utenlandske leger er vanskelig å forholde seg til. Lite informasjon om hva og når. Forskjellige
rundt i landet organiserer det og dermed forskjellig praksis.
Det er lite åpenhet om kø-situasjon og hvor mange som er i systemet. Hvorfor?
I turnussystemet som har vært brukt nå har navn og hvilke plasser ligget åpent på nettet i fasene påmelding, trekning og tildeling. Det kunne være tilsvarende for de utenlandske legene som er i kvalifiseringsløpet. Det ville gi mer åpenhet og
mulighet for å planlegge. Også ville utenlandske leger lettere kunne finne hverandre å lage studiegrupper eller på annen måte hjelpe hverandre. Det vil også være til hjelp når valg av kanditater til turnusplass skal gjøres lokalt. Da er det en fordel om de utenlandske legene som er i lokalmiljøet er kjent.
Alle må få brukt sin bakgrunn og kompetanse på en best mulig måte og i løpet av kortest mulig tid komme ut i sin jobb.
Slik det er nå er det mange som spekulerer på om det er frykt for å slippe andre til eller en måte å beskytte seg på fra de som allerede er innenfor. Det blir ikke noen bra integrering av det og heller ikke noe godt ansikt utad for Norge.
Hei Mirela! Jeg heter Débora og kommer fra Brasil. Jeg er utdannet lege spesialist i indremedisin, dermatologi og allergi siden 2001. Jeg har nettopp bestått bergenstesten. Neste steg er legespråkkurs som vil bli holdt nå i februar. Jeg lurer på hvordan klarte du fagprøven og hvilke bøker eller hvilke metoder brukte du for å gjøre dette! Jeg håper du kan hjelpe meg med noe tips, fordi det er en lang prosess å vente. Godt Nytt år og takk for oppmerksomhet.