Norges første kvinnelige lege – glemt?

Vi i Tidsskriftet markerer kvinnedagen med å gjenoppfriske historien om Marie Spångberg – Norges første kvinnelige lege.

Marie Spångberg (1865 – 1942) avla eksamen ved ved Det Kgl. Frederiks Universitet i Kristiania, altså Universitetet i Oslo, i 1893. Det skjedde etter massiv motstand fra så vel det medisinske fakultet som legeforeningen. Motforestillingene var bl.a overbevisningen om at medisinstudiet kunne skade kvinner helse, og føre til at de mistet sin kvinnelighet.

«… regelen er vel den, at kvinder, der komme ind paa disse aandslivets felter, der ligesom af naturen ikke ere anviste dem, taber deres kvindelighet, at deres intelligens udvikles paa bekostning af deres gemytsliv, saa at man ofte faar det indtryk, at der ved kvinder af denne art er noget abnormt, der ikke tillader nogen tvivl om, at kvinden her er udenfor sit naturlige felt».

Dette sitatet er hentet fra Storthingsproposisjon no. 56, 1883. Angaaende kvinders adgang til uddannelse som læger, og forteller mye om tidsånden. Likevel, takket være kvinnesaksforkjempere av begge kjønn kom loven av 23. juni 1884 som ga kvinner adgang til universitetseksamener.

Arbeiderklassekvinnen Marie Spångberg var imidlertid selv ingen kvinnesakskvinne, eller på annet vis erklært feminist. Selv om hun også uttrykte:

«… jeg lovede saa mig selv engang, at gjøre et forsøg paa at give, om kun en ringe skjærv til det fælles store arbeide: Kvindernes frigjørelse»

Hennes bidrag i form av å være den 3. kvinne som tok embetseksamen uavhengig av fag, og altså den første innen medisin, ble da også behørig feiret av Kvinnesaksforeningen og Kvinnestemmerettsforeningen. I tillegg fikk bevigenheten store medieoppslag. Hverken Legeforeningen eller Det medisinske fakultet fant det imidlertid verd å markere.

Denne tausheten finnes det 3 mulige forklaringer på:

• Professorene ut fra tidens kjønnsmoral så det problematiske i at kvinner og menn skulle få felles undervisning i gynekologi og obstetrikk.

• Kvinnelige leger kunne komme til å true et allerede trangt arbeidsmarked for standen.

• Professorene synes overbevist om at kjønnenes komplementaritet og separate livsområder var et naturskapt fenomen.

Ingen av disse punktene kan imidlertid forklare hvorfor det medisinske fakultet tilsynelatende fortsatt forbigår denne historien i stillhet. For som vår enkle undersøkelse viser: Ingen av de spurte studentene kjente til navnet Marie Spångberg.

Dette innlegget er basert på: Å studere medisin – til skade for kvinnens helbred? fra Tidsskriftet nr. 24/2003