Helse, ansvar og skyld
Vil skyld og skam bli en av våre nye helseutfordringer?
Foto: © Bjarne Nygård / Samfoto
En rask oppsummering ser slik ut: Nyere biologisk og nevrovitenskapelig forskning visker ut skillet mellom psykisk og fysisk. Hjernen og tankene våre påvirker immunsystemet, som har innflytelse ved en rekke sykdommer. Hva betyr dette i praksis? Hvilke negative konsekvenser vil det få? Og hvilke fantastiske muligheter åpner det for?
Når det gjelder egen helse er vi ganske godt skolert. Vi vet at kosthold er en faktor, og de fleste av oss gjør så godt vi kan i forhold til den situasjonen vi er i. Det samme gjelder fysisk aktivitet. Vi beveger oss som best vi kan ut i fra de forutsetningene vi har. Det er likevel ikke alle av oss som får det til. Og når vi ikke lykkes så får noen av oss dårlig samvittighet. Når vi fortsetter som før, fordi vi ikke klarer annet eller mangler det som skal til for å få det til, kan skyldfølelsen bli påtrengende. Har vi fått helsemessige utfordringer vil noen føle skam.
Nå er paradigmeskiftet i gang, og mange mener at tankene og følelsene våre kan påvirke immunsystemet og gjøre oss sårbare for sykdom, eller til og med bidra til å vedlikeholde en tilstand, slik at kroppen ikke klarer å reparere seg selv. Hvordan forholder vi oss til det? Når man først er blitt syk er det naturlig å få negative tanker og følelser. Man er tross alt syk og det innebærer ulike begrensninger. I tillegg drar det gjerne på seg faktorer som trigger, slik som fravær av arbeid, tap av sosialt liv og lystbetonte aktiviteter, dårlig økonomi, ødelagte relasjoner og en lang rekke andre problemer med dystre framtidsutsikter. Da er det utfordrende å jakte på godfølelsen. Noen vil likevel klare det fordi de har ressursene som trengs. Andre vil lese seg til det. En del vil måtte søke hjelp.
De fleste barn har gått ut fra skolen med forståelsen av at fysisk aktivitet er godt for kroppen, og at grønnsaker og fisk er lurt, selv om de ikke har fått det med seg hjemmefra. Men nå har vi funnet et hull, eller for å være helt ærlig, mer som et digert krater. Har du hørt om barn som har god kunnskap om tanker og følelser i forhold til helse? Eller i hvilken grad mellommenneskelige relasjoner påvirker helsen? De fleste kan mye om solsystem og vikingtiden, men ingenting om hvordan de kan bygge selvfølelse, hente opp selvtillit eller være bevisst egne tankemønstre og forhold til andre mennesker. Hvordan skal de da kunne ta ansvar for egen helse?
Nesten annenhver person får en psykisk lidelse i løpet av livet . Mange av dagens uføre har nedsatt funksjon uten påvisbare sykdommer. Det gamle ordtaket ”Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det” kan være mer sant enn hva vi tidligere var klar over.
Den første utfordringen går derfor til helsevesenet: når kan dere sørge for at det finnes hjelp til å lære å bli bevisst egne tanker og atferd, som igjen påvirker følelser og immunsystem? Den andre utfordringen går til politikerne: når skal denne kunnskapen settes i system og bli en del av den obligatoriske opplæringen i ”helselære” på skolen?
Psykiater Ingvard Wilhelmsen sier:
Det finnes ingen situasjoner i livet som er så vanskelige at ikke en liten dose bitterhet og selvmedlidenhet kan gjøre den enda verre.
Han har dessverre rett, bokstavelig talt. Men det å ta ansvar for egen helse er ikke det samme som å være skyld i egen sykdom eller egne symptomer. Det betyr heller ikke at man må ta ansvaret alene. Men vi trenger kunnskap og kompetanse for å optimalisere våre helseodds.
Hvem tar ansvaret?
Liker tankene dine og boka. Du må lese «Kroppens skjulte intelligens» av Åse Dragland. Nå også på bestselgerlista. http://bit.ly/z1rcb7
Så hyggelig, Kari! Boken du refererer til er allerede lest – og lånt videre. Smil
Hei Live, takk for flott innlegg. Det er så bra å lese at den vestlige medisinen begynner å skjønne at vi mennesker er holistiske vesener og ikke bare en kropp med en hjerne. Kroppen, sinnet og sjelen er gjensidig avhengige av hverandre. Ubalanse i en av dem kan føre til sykdom/plager slik at behandling av sykdom bør integrere alle de tre element. Dette har jo yogier skjønt i tusenvis av år. Heldigvis har det og gjøres det nå kliniske studier som dokumenterer effekten av yoga samt effekten av de ulike formene for meditasjon. Studiene kan tyde på at en yogaform som inkulderer både pust, mentalt fokus, meditasjon, fysiske stillinger, håndstillinger (mudra) og mantra (ord som gir spesifikk påvirkning gjennom å treffe blandet annet gommens mange akupressurpunkter) er den mest effektive. I boken «Meditation as medicine» gir de anerkjente legene og forskerne Dharma Singh Khalsa og Cameron Stauth en flott oppsummering av hvordan yoga påvirker hele mennesket og oppretter balanse i kroppen, sinnet og sjelen, og ikke minst, som du påpeker er viktig; setter mennesket i kontakt med seg selv igjen. Anbefaler boken på det varmeste. Du kan også lese mer på http://www.mediyoga.com.
Mvh Anne Siri, MediYoga instruktør, http://www.ShantiYoga.no
Takk selv, Anne Siri! Mennesket er helt og det tror jeg medisinerne vet veldig godt. Det jeg derimot er usikker på er i hvilken grad de er lært opp til å møte denne type utfordringer. Smil
Den var velbalansert. Det er ett nettsted til du kan kikke på: http://www.kognitiv.no, hvor endel av de temaene du ar opp, er utdypet og også gjort tilgjengelig for vanlige folk som vil arbeide med seg selv og trenger hverdagsord for det de skal få tak på.
Tusen takk, Signe. Basert på egenerfaring (og kun det) vil jeg si at det hadde vært nyttig å ha den kunnskapen før man virkelig trengte den. Smiler
At kropp og psyke henger sammen er ingen nyhet,men vi erstatter jo ikke medisiner med positiv tenking og holdninsendring av den grunn,men dette bør helt klart være førstevalget fremfor symptomdempende medisiner.Blodtrykk,kolesterol,blodsukker,fedme, smerter,trøtthet mm.Listen er sikkert mye lenger.Men det aller viktigste er at man faktisk vet hvilke problemer som skal behandles ,og hvordan,og her er det at psyke/soma tihengerne har en lang vei å gå.Det er ikke slik,som denne retningen tror,at vi har svaret på pasientens behandlingsbehov når utredningen ikke viser biologiske funn ,og begår man feil på dette stadiet i en utredning ,kan uopprettelig skade skje.Det er på dette punktet at samtalen,dialogen for alvor kan begynne.Og skal dette føre noen vei må premisset være samtalle mellom likeverdige parter.Og skal vi få til noe nytt må det være å utvikle et system hvor pasientens innflytelse blir reell.Vi kan jo ta sykdommen ME som et eksempel.Jo fortere man kan stille riktig diagnose jo bedre.Dette er en sykdom som i akuttfasen helt og holdent må styres av pasientens behov.I denne fasen vil alle anstrengelser gjøre pasienten sykere.Eneste kjente medisinen som virker her er fullstendig ro og hvile.En ME syk som ikke blir innformert om dette vilfortsette å presse seg med risiko for total utmattese.Og denne utmattelsen er noe langt mer alvorlig en begrepet tretthet,som de fleste har kjent og har en mening om.
Et annet område er psykiatrien som nok må svelge noen kameler etterhvert som biologiske funn,og behandling vil kurere disse pasientene.En del av disse pasientene blir,i likhet med ME syke,gradvis friskere,og noen blir spontant friske uten at man vet hvorfor.Når denne helbredelsen skjer samtidig med at behandlin pågår , er det lett å tro at det er på grunn av behandlingen.Men slik er det altså ikke,og derfor kan det bli en katastrofe for mange når helsevesenet tilbyr en behandling på bakgrunn av tifeldige enkelthistorier.
Hei Egil! Takk for at du tok deg tid til å skrive et langt innlegg. Jeg er ikke lege og kan derfor ikke kommentere hverken behandling eller medisinbruk. Jeg synes forøvrig professor i allmennmedisin Anna Luise Kirkengen stiller noen interessante spørsmål i dette intervjuet på P2 i programmet «På livet laus». http://nl.nrk.no/podkast/aps/45/nrk_paa_livet_laus_2012-0112-1110_6346196405.mp3 Smil
Vi publiserte boka «Skam i det medisinske rom» i 2006 på Gyldendal, for å hjelpe leger til innsikt på dette området. Skam å si at det ble noen bestselger, men det er kanskje håp om interesse nå?
Hei Pål! Jeg kan ihvertfall melde om at det er gått inn en bestilling på boken fra meg i dag! Smil
Hei Live, det er kjekt å se hvordan du står på og gjør en innsats for at verden skal bli et bedre sted. Det er klart at det psykiske og fysiske er to sider av samme sak, å se på de som uavhengige blir helt feil. Selv er jeg ME-pasient(tror jeg, men symptomene er litt avvikende) og har veldig sans for alle historiene om at LP har hjulpet mange til et bedre liv, og ofte til helt normal helse. Forskningen på den fysiske delen av sykdommen er i en spennende fase, og jeg tror og håper du får en rolle i «ME-verden» når alle brikkene faller på plass. Det jeg leser meg til i internasjonal forskning er at noen har en depresjon/utbrenthet som gir sykdommen mens andre har borrelia, EBV eller tungmetallforgiftning. Dette skulle gi full pott for noen LP-deltakere, og en muighet til å leve med sykdommen for andre. Fysiske prøver er nå på plass hos spesialister andre steder i verden, og vi gleder oss til å bli frisk, så mange av oss som mulig. Særlig de med depresjon/utbrenthet og de med tungmetallforgiftning går lyse tider i møte. Stå på og hjelp de som hjelpes kan, så får vi se hva vi kan gjøre med resten over tid. Det er jo bare noen år til de med EBV kan få Rituximab, så er vi heldige har hele pasientgruppen et godt tilbud i løpet av kort tid.
Hei Tore!
Ikke for å være negativ, men det er nok for tidlig å si at Rituximab vil være aktuelt for hele pasientgruppen, om noen. Den studien som er publisert er absolutt lovende, men den var forholdsvis liten. Det må atskillig større studier til før man kan si sikkert at Rituximab har effekt. Og man må definere veldig nøye hvilke ME-pasienter man tar med. ME er så mangt, og skyldes antagelig flere ulike faktorer. Uten at jeg har referansen for hånden er man i efrd med å stramme inn diagnosekriteriene.
Men altså Rituximab: De er i gang med en større studie på Haukeland, men det vil nok ta en del tid før vi får klare svar, og enda lenger før medisinen evt. blir godkjent til bruk på ME. Hvis den viser effekt og en del ME-rammede kan få hjelp av den, er det jo fantastisk. Men noen mirakelkur for hele gruppen blir det neppe.
Beste hilsen Pernille Nylehn
Spesialist i allmennmedisin
Rehabilitering Vest
Haugesund
Hei Tore!
Jeg har selv stått noen nær der operasjon og medisin har vært avgjørende for liv, mens mental tilnærming har vært vesentlig for livskvalitet. Jeg applauderer all tilnærming som kan løse eller bidra til å løse både problemer og utfordringer.
Smil
Hei Pernille!
Tusen takk for at du tar deg tid til å kommentere! Jeg som ikke er medisiner, og garantert flere med meg, setter alltid stor pris på kunnskapsdeling fra dere som har kompetanse på feltet.
Smil og god helg!
Godt skrevet, Live! Jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen av tankene og følelsene som ofte oppstår under langvarig sykdom. Og etter at jeg selv ble frisk, har jeg hatt et brennende ønske om at den kunnskapen som hjalp meg tilbake til et fantastisk liv, skal bli undervist for helsepersonell og alle andre. Ja drømmen min er at det skal bli obligatorisk fag i grunnskolen! La oss jobbe for den saken!
Hei, Lise Eie
Mener du at elevene i barneskolen skal lære Lightning Process?
Hei, Lise Eie
Mener du at det skal undervises i Lightning Process i barneskolen?
(jeg la inn denne kommentaren samtidig som jeg stilte Live Landmark samme spørsmål men den kommentaren må ha falt ut av systemet)
Tusen takk, Lise!
Kunnskap om helse vil være forebyggende og kunne øke livskvalitet, så det er vel naturlig å begynne på barneskolen.
Smil
Hei Live Landmark
Mener du at elevene i barneskolen skal lære Lightning Process?
Hei Live Landmark,
jeg synes kanskje det er litt rart at du ikke nevner i presentasjonen det du driver med, nemlig at du driver ditt eget firma som tilbyr Lightning Process-kurs, hvor du beskriver deg selv som Norges mest erfarne LP-coach.
Er det noen spesiell grunn til at du har valgt å ikke nevne det som – kan det se ut som – er hovedbeskjeftigelsen din?
Beste hilsen
Pernille Nylehn
Spesialist i allmennmedisin
Haugesund
Hei Pernille!
Jeg har en coachutdanning og driver med motivasjonsforedrag, som inspirasjon i bedrifter og på relevante institusjoner der belastningen kan være stor. Jeg driver med stressmestringskurs internt i bedrifter og gjennom profesjonelle kursformidlere. Lightning Process kurs tar omtrent en fjerdedel av min arbeidstid.
Jeg er også tidligere langtidssykemeldt og har vært 5 år ute av arbeidslivet. Dette har jeg skrevet om i boken «Vekk meg når det er over», der mine royalty går direkte til Leger uten Grenser. Jeg har også vært pårørende ved livstruende sykdom og er spesielt opptatt av at barn som havner utenfor livet på den ene eller andre måten har det så godt som mulig.
Jeg er engasjert i god helse på flere områder og har de siste årene brukt mer enn halvparten av min arbeidstid på opplysningsarbeid ovenfor skole og helsevesen, lobbyvirksomhet ovenfor politikere og samarbeid med relevante personer innenfor helsevesenet, i håp om at dialog og kunnskapsdeling skal gjøre at flest mulig blir møtt best mulig.
Jeg skriver kronikker og avisinnlegg, som har vært trykket i alle riksdekkende medier, i tillegg til lokalaviser. Og jeg deler min erfaring både som pasient, og fra møter med mennesker de senere år, gjennom artikler på Erfaringskompetanse.no
Jeg anser meg derfor som både kompetent og berettiget til å skrive om helse uten at det skal knyttes opp til diskusjoner omkring kursnavn eller diagnoser. Jeg ser på mitt engasjement for god helse som utøvende samfunnsansvar.
Smil
Live Landmark,
for å ta det siste først: Jeg har på ingen måte antydet at du ikke er kompetent eller berettiget til å skrive om helse! Og jeg synes bloggartikkelen din er god. Jeg har også lest boka di med stor interesse, og tror den gir et godt innblikk i hvordan det er å ha ME.
Det jeg spurte om, er hvorfor du i presentasjonen din ikke nevner at du er LP-coach. Spsielt siden du er en meget profilert sådan. I mine øyne er det litt underlig at du utelater en såpass viktig del av det du driver med.
Jeg vet at mange andre har stusset på det samme, og som lurer på om du har noen spesiell grunn til IKKE å nevne det.
Det er ikke vanskeligere enn det.
Beste hilsen
Pernille Nylehn
(Jeg la inn et svar for mange timer siden men det har ikke kommet inn på sida, så jeg prøver igjen. Beklager om det kommer dobbelt).
Live Landmark,
Jeg har på ingen måte antydet at du ikke skulle være kompetent eller berettiget til å skrive om helse. Tvert imot. Blogginnlegget over er veldig bra. Jeg har også lest boka di med stor interesse, og tror den tegner et godt bilde av hvordan det er å ha ME.
Det jeg lurer på er bare hvorfor du har valgt ikke å ta med virksomheten din som LP-coach i presentasjonen. Du er ikke bare LP-coach, men en svært profilert sådan. Nettopp derfor virker det litt underlig at du ikke nevner det.
Det er ikke vanskeligere enn som så.
Beste hilsen
Pernille Nylehn
Hei Kirsti!
Spørsmålet ditt er litt uklart for meg. Hvis du lurer på om jeg mener at alle elevene i barneskolen burde gå gjennom et kurs i LP, så er svaret nei. Om du lurer på om jeg mener at undervisning i enkel psykologi burde vært pensum på barneskolen, på samme måte som man lærer om hjerte og kretsløp, så er svaret ja.
Smil
Hei og takk for svar.
Jeg beklager hvis du oppfattet spørsmålet mitt som uklart. Mer konsist var det vanskelig for meg å få det.
Du skriver at du mener at det skal undervises i enkel psykologi i barneskolen. Det er uklart for meg hva du mener med det. Kan du forklare meg hva du mener skal være pensum i «enkel psykologi» på barneskolen?
Hei Pernille!
Takk for hyggelig tilbakemelding på både bloggposten min og boken min. Det satte jeg stor pris på. Lightning Process er et varemerke og kurskonseptet er etter en slags Franchise-modell. Jeg ønsker å kunne skrive om helse basert på et spekter av erfaring uten at dette skal kunne knyttes direkte opp mot LP. Jeg ønsker også å kunne skrive om god helse uten at det er rettet mot en spesiell diagnose.
Riktig god helg!
Smil
Hei Kirsti!
Jeg ønsker en utvidet bevissthet og oppmerksomhet omkring tanker og følelser allerede fra tidlige barneår. I bloggposten ser du hvorfor. Forslag til psykologipensum i barneskolen overlater jeg til de som har den nødvendige faglige kompetanse på feltet.
Ønsker deg en riktig god helg!
Smil