Skyggesider i sosiale medier

I dagens utgave av Tidsskriftet har jeg skrevet en lederartikkel der jeg trekker frem noen av de sidene ved sosiale medier som jeg opplever som betenkelige. I de tradisjonelle mediene er vi vant til at avsenderrollen er tydelig definert. Enten avsenderen er en journalist, forfattere eller et kommersielt selskap som ønsker å selge noe, så er dette åpent. I sosiale medier er det blant annet på grunn av anonymitet ikke alltid åpent hvem avsenderen er. Også der avsenderen er åpen, er motivene for kommunikasjonen ofte mer uklare enn vi er vant til.

Dette, kombinert med at en del portvakts- og kvalitetssikringsfiltre svekkes, legger forholdene i sosiale medier svært godt til rette for den som ønsker å påvirke noen i en bestemt retning. Lederartikkelen tar blant annet opp hvilke muligheter dette gir for legemiddelindustrien.

Jeg er selv storforbruker av sosiale medier og misjonær for alle muligheter og positive sider ved maktforskyvningen som disse mediene representerer. Dette har jeg også skrevet om i Tidsskriftet tidligere. Samtidig tror jeg at vi trenger bevisstgjøring rundt noen av skyggesidene for å kunne bruke sosiale medier på best mulig måte, enten vi gjør det som privatpersoner eller profesjonelt. Det forutsetter aktiv tilstedeværelse og deltakelse.

Du kan lese lederen ved å følge lenken under eller hør podkast der innholdet oppsummeres.

Ser du noen skyggesider ved sosiale medier?

En stor, lykkelig familie