Hva er en publikasjon?
Tittelen er lånt fra en artikkel som nylig ble publisert i The Lancet. Artikkelen omhandler et eksempel på at det i tiden mellom publisering på nett og papir ble oppdaget feil og svakheter ved artikkelen som forfatterne ønsket å endre.
Hadde redaktørene imøtekommet forfatterne, ville det innebåret to forskjellige publikasjoner med utgangspunkt i samme forskning. Problemstillingen her er høyst reell og diskuteres både i Vancouver-gruppen og Committee on Publication Ethics (COPE), der Tidsskriftets redaktør Charlotte Haug er representert. The Lancet valgte ikke å endre i artikkelen, men heller å publisere en rettelse.
I Tidsskriftet er vi, i likhet med The Lancet og flere andre tidsskrifter og Pubmed, svært restriktive med å gjøre endringer etter at en fagvurdert artikkel er publisert. Vi publiserer rettelser til artiklene om det har oppstått alvorlige feil i forbindelse med skrive- eller redigeringsprosessen, som ikke er blitt oppdaget i korrekturrunder. Rettelsene kobles opp mot artikkelen i nettversjonen og i Pubmed. De gjøres til en del av artikkelens kontekst uten at man gjør endringer i artikkelens innhold.
Foreløpig har vi ikke stått overfor tilsvarende eksempler som det som beskrives i The Lancet. Men ved et par anledninger er artikler blitt trukket tilbake. Når artikler trekkes tilbake, sletter vi dem ikke fra Tidsskriftets nettutgave, men merker artikkelen med at den er trukket tilbake, og lenker til tilbaketrekkingsbrevet. Vi finner det mest korrekt historisk sett, selv om det innebærer at artikkelen fortsatt vil dukke opp i søkeresultater både hos oss, Pubmed og Google og at den fortsatt vil bli sitert.
Samtidig har vi i Tidsskriftet avgjort at det er nettversjonen som er arkivversjonen, blant annet fordi nettversjonen av artikkelen kan inneholde elementer som ikke lar seg publisere på papir. Ved et par anledninger har vi valgt å gjøre endringer i artikkelens metadata (informasjon om innholdet i artikkelen), fra den er blitt publisert på nett, til den trykkes. Når artikkelen trykkes, erstatter vi først på nett-versjonen med den nye versjonen, men beholder samme DOI og URL-adresse som referanse.
Når artikler kun publiseres på nett, ligger forholdene bedre til rette for en kontinuerlig oppdatering av artikkelen. De tekniske barrierene eksisterer ikke lenger, og man slipper problemet med avvik mellom papir- og nettutgaven. Men hva med de publiseringsetiske barrierene? Bør disse også revideres i takt med den teknologiske utviklingen? Hvor skal i så fall grensen gå for hva slags endringer det er lov å gjøre i en publisert artikkel? Hva er en publikasjon?
Interessant. Høres ut som om dere har valgt en fornuftig løsning.
Hvordan tror vi systemet for publisering av vitenskap kommer til å være om 30 år? Blir det like radikale endringer som platebransjen har opplevd?
Jeg tror ikke modellen der noen store publiseringshus kan sitte og kontrollere tilgangen til ny forskning med «høye betalingsmurer» kan bestå. Samtidig har vel heller ikke open accsess-modellen vist seg levedyktig uten «en rik onkel» som sponsor…
-og så er det jo muligheten til å publisere mye mer enn tekst.
Sier ja takk til artikler som har lenke til hele datamaterialet så leseren selv kan leke med det. Tenk for eksempel tilgang til alle tallene i visualiseringsløsninger àla Hans Rosling sine på http://www.gapminder.org.
Veldig interessant dilemma du tar opp. Kanskje fremtidens vitenskaplige referanser vil henvise til en publikasjons nettadresse med _versjons_ nr? Når man slår opp på nettadressen vil man kunne «skru tilbake» til aktuell versjon hvis det har kommet nye versjoner siden siteringen ble gjort.
Forskning er jo dynamisk, så det vil jo være naturlig at også publisering av forskning blir mer dynamisk?
Jeg tror definitivt man må merke versjonen med hva som er endret, og la den gamle versjonen være tilgjengelig hvis man åpner for små eller store endringer. Men hvor skal grensen gå for når det rett og slett blir en ny publikasjon som også trenger ny fagvurdering?
Jeg synes også det kunne vært gøy å skru tilbake til versjonen før fagfellevurdering og å lese selve fagfellevurderingene.
Men det er kanskje en dårlig idé?
[...] This post was mentioned on Twitter by Stine Bjerkestrand, Tidsskriftet, Bente Aae, Jørn Kippersund, FORMI and others. FORMI said: RT @Tidsskriftet Blogg: Den teknologiske utviklingen setter publiseringsetiske prinsipper og praksis på prøve. http://ow.ly/3OEwf [...]